Da jeg i etterkant av samlinga ifjor kalte samlingen "Vårens vakreste eventyr", så var jeg overbevist... Ingenting kunne toppe et slikt kick-off på barmarkssesongen, både for meg som hundefører og som instruktør. Den eneste grunnen til at jeg ikke brukte samme betegnelse igjen i år, var imidlertid ikke fordi samlingen var mindre motiverende eller givende, men bare det faktum at jeg tjuvstartet våren helgen før, med ei fantastisk samling litt lenger nordover på vestladet, og disse to samlingene tilsammen var med på å gjøre våren til ei veldig fin tid, med motivasjon og treningsglede fra alle deltakerne som virkelig smittet og gav meg MYE sårt trengt inspirasjon for sesongen som kommer.
Det var lange kjøreturer, både til og fra, men med minnene fra forrige år til hjelp på vei bort, og entusiasmen fra årets samling friskt i minnet på vei hjem igjen, så var det som om kilometrene bare fløy forbi.
I år hadde jeg et blanda-lag, med nybegynner/B/mot A, og selv om nivået varierte og det dermed ble mye mer et enkelt hode måtte huske på (i tillegg til navn på folk og hunder) så klarte jeg, mye takket være "svarteboken" fra Brita å holde styr nok på alt slik at alle ekvipasjene fikk god progresjon gjennom helgen.
For Ask sin del så startet samlinga med et Fischer-spor rundt om i leiren. Det var tydelig at det var litt for lenge siden vi har gått asfaltspor i beferdet (og overkjørt) område, for det ble litt virring ved underlagsskiftene og litt sekundært enkelte steder, men utover i sporet så jobbet han fint og vi kom oss greit gjennom (riktignok med litt hjelp fra Fischer da, så her er det bare å trene mer). Etterpå kjørte vi ei god lydighets-økt for å slite ham enda litt mer ut før lagmøte og sosialt samvær utover kvelden.
Lørdagen kom, slik lørdager gjør, og etter en super frokost, der jeg til min store forskrekkelse oppdaget at jeg hadde gjort tidenes tabbe og klart å glemme termosen (alle NRH-ere vet jo at den er omtrent like viktig som hunden når man skal være en hel dag i skogen), så samlet laget seg og vi tok ei kjapp leke-økt med alle hundene for å vise belønninger og bli litt kjent med dem, før det bar ut i skogen. Ask ble lagt i dekk under hele seansen, noe som gikk over all forventning, når han måtte ligge der og se på at far lekte med masse andre hunder i et kvarter. Etter dette bar det ut i skogen, hvor vi satte igang treninga. Felles for alle, både hunder, førere og instruktør, var at det formelig boblet over av arbeidsglede, og for noen (av hundene selvsagt) ble dette så sterkt at det å lære dem ro og kosentrasjon på midtlinja skulle vise seg å bli det viktigste vi gjorde på hele samlingen.
Det ble mye fokus på meldingstrening, som vel må sies å være en av mine store kjepphester. Siden vi hadde hele spekteret, fra de som ikke hadde trent noe melding før, og til de som var bare et lite stykke unna godkjenning, så fikk alle deltakerne sett alle trinnene i meldingskjeden på alle de forskjellige hundene, og det ble ei helg med MYE læring, både for hunder, førere og ikke minst instruktør, som reiste hjem med MASSE ny motivasjon og nye verktøy (og bekreftelser på at de eksisterende verktøyene fungerte), så sånn sett ble samlinga en minst like stor suksess for mitt vedkommende som året før.
Lørdagskvelden ble tiden for mye koselig sosialt samvær og ikke minst muligheten til å utveksle tanker og meninger med instruktører fra en landsdel som jeg alt for skjelden besøker, og selv om været denne kvelden ikke var som ifjor, og uteaktivitetene utgikk, så la ikke det noen demper på stemninga.
Søndagen ble startet med appelltrening og appellprøver, før det igjen bar ut i skogen for å fortsette der vi slapp dagen før, og slik som både hunder og førere jobbet, og den progresjonen de fikk, gjør at jeg tok meg selv i å undres om de hadde drevet å tjuvtrent hele natta, for det å se hvordan det vi hadde trent på dagen før bare funket, både hos hunder og førere, var ikke mindre enn kjempekjekt.
Vi fokuserte på avlevering av melding, ro og fokus, og rundering, og selv om det til tider kokte i både hunde- og hundefører-hoder, så hjalp det godt med en "pust-med-magen"-kommando, og når vi satte oss ned etter treninga for en grundig evaluering og tilbakemelding til hver enkelt, så var det tydelig at det må ha skjedd nesten like mye læring i hundefører-hodene som hos hundene. Konklusjonen ble vel at vi alle var veldig fornøyde med helgen, og at alle hadde fått et solid utbytte, så når jeg satt i bilen på den laange turen hjem så bestemte jeg meg for å være like skamløs som jeg var året før, og allerede nå invitere meg selv tilbake igjen til neste år, om jeg er velkommen da, selvsagt! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar