Det går lenger og lenger mellom innleggene nå merker jeg, naturlig nok fordi vi ikke driver med nyinnlæring i så stor grad som tidligere, men heller vedlikeholds- og videreutviklings-trening.
Forrige uke var vi på hovedkurs med NRH, i nydelig sommervær på nydelige Voss. Jeg og instruktørkollega Kenneth hadde et mix-lag av nybegynnere og B-tren, som bestod av 8 flotte ekvipasjer. Jeg trives jo aller best med slike lag, fordi man da har størst mulighet til å påvirke og ta problemer før de oppstår og på den måten å sørge for (forhåpentligvis) en lettere vei til målet for ekvipasjene våre. (og ja - jeg sier "våre", eller "mine" nettopp fordi jeg ved å følge ekvipasjer fra start til delmål får et visst eierskap og engasjement for disse. Man ønsker jo så gjerne å se dem lykkes, noe de fleste heldigvis gjør!) I tillegg så lever jeg etter vår grunnleggers kloke ord - nybegynnerlaget er det viktigste laget på ethvert kurs - de er organisasjonens fremtid! Det å få æren av å kunne være med å forme den fremtidige organisasjonen er noe helt spesielt, som jeg virkelig verdsetter og ønsker å fortsette med LENGE! En klok mann lærte meg en gang at det beste man kunne gjøre var å gjøre seg selv overflødig ved å gi all sin kunnskap videre, fordi da ville alle kunne nyte godt av den og vi vil samlet bli bedre, og det er virkelig ord jeg forsøker å leve etter, både i NRH-sammenheng og utenom, og jeg håper at "mine" ekvipasjer vil fortsette i samme ånd. Selvsagt krever denne kunnskapsdelingen litt - man må være ærlig mot andre, og man må tåle ærlighet tilbake, og ikke minst må man være åpen for diskusjoner for på den måten å løfte forståelse og fellesskap til stadig nye høyder. Heldigvis så hadde laget mitt alle disse kvalitetene i bøtter og spann, noe som gjorde uka til en fryd for mitt vedkommende.
Rent praktisk for uka, så delte vi inn laget i halshunder og bringkobbelhunder, siden fokuset vårt var å finpusse på meldingstreningen, så var det veldig greit å ha Kenneth med på laget, som er utrolig dyktig med halshunder, slik at jeg kunne fokusere på bringkobbelhundene. Mitt lag av bringkobbelhunder var spredd over flere nivåer, så det var mange forskjellige opplegg som måtte lages og følges, men når samtlige av hundeførerne var så positive, lærevillige og ikke minst så fulle av stå-på-vilje for hverandre, så gikk det som en lek. Jeg forsøker alltid å se etter de små triggerne som med minimal endring vil utgjøre størst forskjell, og starte med å teste ut disse, siden jeg ikke ønsker å "tvinge" noen til å hoppe fra stokk til vegg når det gjelder innlæring, men heller gjøre små justeringer på det opplegget de følger. Da blir hundeførerne mer komfortable med metodene og endringene, og det blir også mer rettferdig overfor hundene. Dette fastholdt jeg på under kurset, og ut fra det vi gjorde, det jeg så og ikke minst de positive tilbakemeldingene vi fikk, så så det ut til å fungere veldig bra!
Når det gjelder Ask, så er jo tilværelsen som instruktørhund ikke akkurat full av action... Det ble lange dager i bilen og noen lufteturer morgen og kveld, men laget mitt insisterte på at han også skulle få seg noen økter, så vi fikk både rundert, finpusset melding, gått teig, spor, søk i bygg og takket være instruktørkollegaen min fra fordypningslaget så fikk vi til og med kjørt noen korte søk med funn og markering på liklukt. Alt i alt så fikk Ask veldig mye bra erfaringer utav uka, og jeg lærte MASSE, både av jobbingen med ham, men ikke minst av jobbingen med de andre på laget.
For meg og Ask sin del, så blir det nå å fortsette arbeidet på spor av alle aldre, lengder og underlag, samt finpuss på halsmeldingen frem mot hovedkurs Ruin/katastrofesøk i oktober. Jeg merket at vi har kjørt litt mye rundering og spor i det siste, så halsen har gått fra den jevne med et og et bjeff, til noen korte og kjappe serier i starten før den jevne halsen kommer. Jeg er aldri i tvil når halsen kommer om at han har funnet noe, men for å ha noe å jobbe med, så ønsker jeg jo at halsen skal bli jevnere og renere helt fra første bjeff, og da må vi jobbe med den som enkeltmoment slik at han ikke fyrer seg så høyt opp at det blir mer maskingevær-hals... Det vil nok dermed bli mye egentrening på oss fremover, siden jeg vil trene inn halsen i alle settinger på meg selv først, og så sette den ut i søket når den er akkurat slik som jeg vil ha den, men vi kommer nok til å være innom noen treninger utover høsten allikevel, hvis det er tid til det innimellom alle samlinger vi skal på og ikke minst innimellom livet utenfor nrh, som også må pleies nå etter et veldig hunde-relatert år så langt.
