tirsdag 25. november 2014

Ruinhelg i Etne

Lørdag startet med "dømming" av en feltprøve-prøve på høgjæren, og så fikk vi et spor som takk for hjelpen før avreise til Etne og ruintrening. Sporet var rett i underkant av 1 km, og ca 2-3-timer gammelt. 3 gjenstander pluss en pipeball som slutt. Vi tok et lite oppsøk, og Ask slo veldig fint på sporet, valgte rett vei med en gang og bare dro på. Gikk superbra og veldig nøyaktig. Høy intensitet og veldig lett å lese. Etter å ha gått over et steingjerde så gikk vi over en vinkel, men jeg stoppet med en gang jeg så adferdsendringen og lot Ask selv jobbe seg tilbake til sporet. Når han kom inn på sporet igjen var han så gira at han bare såvidt markerte på siste gjenstand og dro på videre (de to første plukket han fint). Litt problemer der Stig hadde klatret over et piggtrådgjerde, men vi fant et hull i gjerdet som Ask kom seg gjennom, og måtte bare ha en liten stopp-kommando mens jeg klatret over, så bar det på videre. Glemte å ta tiden, men vi løp spor hele tiden, så det var godt innenfor tidskravet, og en veldig fornøyd matfar kunne sette seg i bilen med en passe rolig hund for så å kjøre til Etne.

På vei til Etne så ble det en liten stopp langs veien for å trene litt melding på gjenstand, siden vi har fått noen apporter av gjenstander som han egentlig skulle ha meldt på i det siste. Jeg la ut 4 gjenstander av forskjellig størrelse med løsbitt oppå, og fikk 4 fine meldinger, gjentok det samme en gang til med samme resultat, og siste forsøk var uten løsbittene og vi fikk da 4 supre fastbitt-meldinger. Gutten har tydelig forstått hva det går i, så det er (som med alt annet) bare 3 ting som gjelder fremover: Generalisering, Generalisering og Generalisering!
Etter ankomst hos Eric og Nina ble det en liten luftetur før middag, og så ble det for Ask sin del en tidlig kveld for å være klar for en tidlig start med krevende søk på søndagen.

Søndag morgen startet på Ølen Betong klokken 9. Vi gikk en runde for å sjekke området og tråkke terrenget, og så startet vi med ukjente oppgaver. Ask fikk 4 supre økter, som startet med VELDIG raske grovsøk med kjappe funn og fine meldinger. Han jobber veldig selvstendig og lar seg ikke sette ut av noen underlag eller utfordringer, så det er jeg som har den største utfordringen med tanke på dekking av terreng/områder når han drar avgårde på egenhånd i starten. Jeg løser dette ved å bare stoppe opp og bli stående og la ham ta et første grovsveip over hele området selv, og om han gjør funn på dem så er det jo supert. Gjør han ikke funn på de kjappe søkene (det gjorde han hver gang, så det fikk vi ikke testet før vi begynte å søke i et tomt område for å strekke lengden på søkene) så starter vi med litt mer finsøk i mindre områder om gangen. En ting som er veldig bra da er at han responderer likt på mine bevegelser i denne typen søk som i ettersøk, så jeg kunne styre ham veldig greit ved å bevege skuldrene mine og vende meg i den retningen jeg ville at han skulle søke. Vi fikk søk både utendørs og inne i rub-hall og containere, med både tilgjengelige og (det som egentlig skulle ha vært) utilgjengelige figuranter. På det ene søket så klatrert han opp i en palle-reol med armeringsjern og startet halsingen på Eric (som lå oppå en stabel med armeringsjern) mens han var på vei opp, med forlabbene oppå pallen og bakbeina hengende i luften. halsingen fortsatte oppå pallen (og oppå Eric) helt til jeg kom frem, så jeg kan ikke annet enn å være VELDIG fornøyd med innsatsen.

Etter lunch reiste vi inn til Etne for å søke inne i et lager/kontorbygg. Alt var ukjente oppgaver. Byggsøket bød på en del utfordringer, spesielt lagerbygget med masse storsekker med gjødsel som figurantene satt oppå/bak, og veldig lite bevegelse i luften. En del av kontorene var helt mørke, så vi fikk også testet mørkesøk i bygg, og selv om Ask var nokså sliten mentalt etter alle søkene, så fikk vi fine løsninger og fine meldinger også her. På det siste funnet klatret han opp på gjødselsekkene og lokaliserte figuranten, men la sattes eg ned og brukte litt tid på å gå i melding (måtte trekke pusten litt ifølge figuranten), men etter en liten stund så satte han igang meldingen og dermed valgte vi å avslutte der og vende nesene hjemover igjen. fremfor å pushe enda mer når han var såpass sliten.

Alt i alt ei veldig fin treningshelg som frister veldig til gjentakelse, og jeg fikk flere ganger bekreftet at vi ligger godt an i forhold til A-ruin til neste år, forutsatt at vi kommer i mål med ettersøksgodkjenningen først.

fredag 21. november 2014

Tilbake i trening igjen

Så kan man lure - var vi noensinne borte? Vel - JA. På grun av ei knukket tann, så ble det tannlegebesøk og trekking for Ask sin del, og vi fikk ei rolig uke med null løping og dermed også svært lite strening ute. Resultatet var at det ble desto mer tid til smeller-trening/søksutvikling.

Når vi startet opp igjen med trening på tirsdag, så var det et 300 meters grusspor, ca 2,5 timer gammelt, bare for å få en myk start. Jeg hadde sporlegger med meg når vi gikk, og jeg klarte hele tiden å være i forkant med tanke på å lese når Ask hadde nesa av sporet for å sjekke ut andre lukter, så akkurat det er jeg veldig fornøyd med. Selve sporet gikk også veldig bra, 3 ganger sjekket han ut små tuer utenfor selve sporet, men var raskt tilbake igjen og gikk veldig nøyaktig og med stor intensitet.

Onsdag og torsdag ble viet til meldingstrening og teigsøk, først et søk med 3 figuranter i sanddynene på Orrestranda. Her fikk vi stort sett fine meldinger, eneste unntaket var når han fant siste figurant (Morten) som lå på toppen av en sanddyne. Her måtte Ask jobbe lenge for å lokalisere, og når han kom opp til Morten, som i tillegg lå på magen med ansiktet skjult, så la han seg ned på siden av ham for å sjekke ham ut. Jeg er veldig fornøyd med at han ikke begynte å overfalle figuranten da, slik som han lett kunne ha funnet på å gjøre. Etter å ha ligget og sjekket ut litt, så plukket han bittet og kom inn med fin melding. Vi fikk i tillegg et ekstra funn siden han søkte seg tilbake fra funn nr to og fikk overvær av Bjørn Erik igjen som ble stående der Ask hadde kommet inn med melding. Veldig betryggende å se at meldingene sitter og at tannproblemet ikke har gjort at han ikke vil plukke bittet, slik som jeg var redd for etter teigprøven.
I tillegg til fine meldinger, så jobber Ask utrolig fint og selvstendig i teigsøkene, så nå kan vi snart begynne arbeidet med å strekke tiden i teigsøk-sammenheng.

Torsdag var det to kjappe små teigsøk, det første var momentene melding på figurant med hund, samt melding på gjenstand, og dette må vi trene mer på. Første gang han besøkte Bjørn Erik og Ira, så returnerte han uten melding, men når jeg ignorerte ham så løp han tilbake og meldte fint. Her er det bare å trene mer på dette momentet, for selv om det ikke akkurat er det vi kommer til å være mest borti, så vil jeg at også dette skal sitte 100%. Melding på gjenstand er også noe vi må terpe mer på. Ask melder fint på jakker og sekker og gjenstander på den størrelsen, men et håndkle som hang i ei busk ble apportert istedetfor å meldes på. Jeg ønsker at han skal melde på gjenstander helt ned i lue/hanske-størrelse, sånn i forhold til å da kunne ta sporoppsøk fra gjenstand etterpå, så her må meldingen generaliseres enda mer iløpet av vinteren. Heldigvis så går denne generaliseringen veldig greit så lenge vi kjører litt løsbittmeldinger på gjenstandene før vi går over til fastbitt.

Teig nr 2 var parallellsøk med Ask og Nico. Bjørn Erik og jeg gikk sammen langs veiene i Ølbergskogen, og selv om det i starten ble litt leking, så gikk hundene raskt over i søksmodus og lot seg ikke forstyrre av hverandre. Når Nico var ferdig med melding og belønning, så ble Ask litt vel gira og intens på figuranten, men vi fikk melding og belønning med masse lek, så det var en sliten hund med masse nye inntrykk å fordøye som hoppet inn i bilen den kvelden også.

mandag 10. november 2014

årets siste prøve

Vi har hatt en innholdsrikt år Ask og jeg, og selv om det ikke er slutt enda, så er iallefall alt av prøver som vi hadde planlagt gjennomført og bestått. Tidligere i år har vi tatt mørkerundering, feltsøk og B-ruin, og igår var det lilleteigen som stod på programmet - 250X500 meter med tett skog, mosedekket ur og bratte skrenter, der vi gikk og tråklet oss rundt i regnet i 40 minutter av den halvannen timen vi hadde til rådighet.

Vinden var skiftende og ikke særlig sterk, så det taktiske opplegget måtte revideres etpar ganger underveis, men avgjørelsen om å søke av de bratteste og mest krevende delene av teigen mens Ask var helt uthvilt ble stående, så vi trasket avgårde i øvre kant av teigen for å bruke en liten halvtime på å klatre oss rundt mellom steinblokker og skrenter. Jeg forsøkte så godt det lot seg gjøre å holde høyden, men plutselig dro Ask på nedover og kom inn med melding. Påvisning i så raskt tempo som det lot seg gjøre i det terrenget og vi fant ei regnbukse som var knyttet fast i et tre. Rapporterte dette inn og fortsatte søket. Ask slo på et spor, men tok det bare ned til grusveien som delte teigen i to, og derfra kom han tilbake. Vi fortsatte søket, og når vi etterhvert kom oss inn i litt lettere terreng, så begynte han å sirkle MYE, så jeg stoppet og lot ham jobbe, noe jeg ikke burde ha gjort, siden det han fant etter litt jobbing ikke var hverken figurant eller gjenstand, men dyrebæsj... Ja ja - vi gikk iallefall videre og det varte ikke lenge før han igjen slo på noe, og denne gangen var det helt målrettet over en liten kolle og plutselig hørte jeg halsing inne i et lite kratt. Jeg gikk mot lyden og der stod han og halset på figuranten, som hadde pakket seg inn i en jervenduk og holdt ham på avstand da han forsøkte å komme inn i jervenduken til henne. Frustrasjonen ved å ikke få komme inn i duken og få kontakt med figuranten ble tydeligvis litt for mye, så da slo halsen inn. Normalt sett så avbryter han halsingen og plukker bittet når jeg plystrer på ham, så her kunne jeg ha ventet ham ut og fått den meldingen vi skal ha, men så lenge han meldte så tydelig så fulgte jeg bare opp og belønnet med pipeballen mens jeg fikk sjekket status på figuranten og meldt fra om funn.

Etter funnet sendte jeg Gro inn til KO, mens jeg tok et lite søk i området rundt der hun lå for å finne sekken hennes. Etter etpar minutter så kom ask løpende med en liten rumpetaske som han hadde funnet, som viste seg å være den savnedes sekk, så da hadde vi iløpet av 40 minutter funnet 2 gjenstander og en figurant, og hatt bringkobbelmelding, halsmelding og apport. Ikke helt fornøyd med dette, men det gav oss iallefall noen pekepinner på hva vi skal trene mer på, så da blir det mer generalisering av melding på gjenstand, samt mer melding på utilgjengelige figuranter fremover en periode. Selv om jeg ikke var fornøyd med meldingene, så var søket og søksiveren veldig bra, og vi fikk bestått teigsøket, så da må vi bare finpusse og generalisere mer melding samt trene mer spor frem mot våren. Dermed er det bare å håpe intenst på en snørik vinter i fjellet og et totalt fravær av snø på hjemebane slik at vi får så god oppkjøring til vårens prøver som overhodet mulig. Målet vårt er jo å komme oss gjennom minstekravet (A-prøvene) så tidlig som mulig etter to-års dagen, slik at vi kan fokusere mer på å utvikle oss på praktisk og taktisk søk samtidig som vi får være en skikkelig ressurs for redningstjenesten. Det viktigste for meg nå er imidlertid ikke å bestå eller å gå opp til søksprøver før jeg stoler 210% på meldingene og sporene til Ask, men vi er godt på vei dit allerede, og så lenge vi får vinteren til finpussen så bør vi være greit i rute.

tirsdag 4. november 2014

Årets siste treningssamling

Årets siste barmarkssamling var i Sirdal i år, og etter oppmøte på hytta, så bar det ut for å se litt på treningsområdet vi skulle bruke. Jeg hadde egentlig bare planer om å bruke helgen på å terpe litt på rette utsendinger og mer melding, men når jeg fikk tilbud om et spor på fredagen også så kunne eg jo ikke takke nei. Av en eller annen grunn (som jeg tror at jeg oppdaget på søndagen) så gikk ikke det sporet særlig bra. Vi startet bra med oppsøket, Ask slo fint på sporet og gikk vel ca 100 meter før det ble full forvirring, sirkling og jakt med syn og høy nese en stund før han til slutt stoppe topp og tygget i seg noe dritt (haredritt, som vi oppdaget senere i helgen at det florerte av i området, både harer og haredritt). Et eller annet sted like etter starten hadde han slått over på et rimelig ferskt harespor, evt så var det det han fant under oppsøket og ikke sporet etter Gry. Uansett så la dette en viss føring for hva helgen skulle brukes til, så ny plan ble klekket i hui og hast og vi (Gry, Cecilie og jeg) luftet hundene ferdig og kjørte ned på hytta igjen der jeg finpusset spor-planen for lørdagen.


En disig og regntung lørdag kom, og jeg fikk lagt ut 2 spor på ca 300 meter hver, som fikk ligge til de ble hhv 2 og 4 timer gamle. Etterpå la vi ut noen spor for lagets yngste og nyeste, en fantastisk morsom dalmatinergutt på 8 mnd, med det flotte navnet Odin. Odin hadde motor og driv så det holdt, og med kun små tips til justeringer hos hundefører, så gikk de spor så det suste, og når odin mistet sporet så sluttet han ikke å jobbe før han selv fant det igjen og dro på videre. Vi introduserte fastbitt for Casper, en flat som raskt nærmer seg B-nivå, og selv om det krevde litt is i magen og ørlitegranne hjelp helt i starten, så falt hele fastbitt-meldinga på plass ganske så raskt, og på slutten av helgen så meldte han med fastbittet som om han ikke hadde gjort noe annet.

Når sporene mine hadde ligget i ca halvannen time, så fikk jeg Cecilie til å legge ut et grusspor til meg dvers over parkeringsplassen, og dette fikk ligge i ytterligere halvannen time og ble solid overtråkket av hyttefolk og turgåere og både Ask og meg når vi var på vei til vårt første spor. Når vi startet på det første av sporene fra morgenen, så var det fint drag i lina, fint fokus og som vanlig høy intensitet. Jeg satte ham rett på sporet med 90 graders vinkel, så da var jeg iallefall helt sikker på at vi kom oss igang på rett spor. Merket meg at dette ble litt vel ferskt, for det var så stort fokus på å komme seg fremover at vi tøffet avgårde rett over både gjenstand og slutt (begge deler var avklipte hanskefingre, så de var ikke særlig store og hadde nok mindre fert enn selve sporet, men når jeg så at vi passerte slutten så kastet jeg ballen til ham og belønnet sporet sånn. Hadde slutten vært en større gjenstand så hadde den blitt plukket fint, som vi så på de andre sporene denne helgen.

Grussporet fikk ligge til det ble halvannen time gammelt mens vi trente mer spor og melding med de andre hundene. Når vi skulle gå det så var det rimelig godt overtråkket ag overkjørt av biler og folk, men vi kom oss godt igang og det virket ikke som om noen av kryssingene brydde ham nevneverdig. Når vi kom til den helt ferske krssingen der jeg, Ask, Stian og Josten hadde gått for å komme til startet av det første sporet mitt, så merket jeg ikke noenting til den, Ask bare gikk uforstyrret på videre, rundet grushaugen, vinklet og gikk rett på slutten. Noen ganger så begynner jeg å lure litt på hva det er som gjør at han av og til går over kryssingene som den minste sak av verden, mens han andre ganger kan slå over på ferskere kryssinger. Vi kommer uansett til å trene videre på dette med alle mulige typer kryssinger og satser på at det som hjelper er erfaring, erfaring, erfaring.

Når vi noen timer senere skulle gå det siste sporet, så startet vi opp veldig konsentrert og fint, hadde noen bittesmå utsjekk av andre spor oppe ved ei hytte, men valgte raskt tilbake originalsporet og jobbet seg videre. Når vi skulle krysse en bekk midt uti ei skikkelig våt myr så mistet vi sporet, men jeg ble bare stående (takk og lov for skikkelig tette fjellstøvler!) og lot ham jobbe, og FOR ei jobbing - Han sirklet og sirklet og nesearbeidet ble bare mer og mer intenst helt til han fant det igjen og bare dro på frem til slutten. Veldig fornøyd med arbeidsviljen og innsatsen, og faktisk ikke rent lite fornøyd med meg selv også akkurat der, som klarte å holde kjeft og bare la ham jobbe istedetfor å gå inn og forsøke å "hjelpe til".


Helt på slutten av dagen så fikk vi et raskt overværssøk bare for å teste meldingen på helt ny figurant, og det gikk veldig bra. Kjapt 1 overværssøk. Slo allerede ved bilen, mistet ferten litt nedi ei dump men jobbet seg flott inn igjen og fin melding og påvisning.

Etter en bra spordag på lørdagen, så ble det rundering på søndags formiddag. Momentet var rette utsendinger, og det fungerte veldig bra. Når vi kom til andre funn på høyresiden, så tryna Ask i en vannpytt på vei ut til figurant, og fikk vridd bringkobbelet rundt sånn at det hang bak nakken hans. Når han oppdaget at han ikke fikk tak i det så slo han likesågodt over i en flott standhals. Jeg ropte til Cecilie at hun skulle hjelpe ham å snu bittet, og når hun gjorde det (og løste det ut), så tok han bittet og kom inn med melding som om det var et svenskebitt. Resten av meldingene var det ingenting å utsette på, og vi kjørte totalt 5 funn.

Etter runderingen fikk vi en liten teig. Her jobbet Ask selvstendig og fint, slo raskt på figurant i andre enden av teigen, og måtte forsere og løpe rundt store dammer og treklynger for å komme inn med melding. Flott melding og påvisning. Vi gikk videre for å finne gjenstanden, som var en ryggsekk full av pipeleker. Det var lett å se når han slo på denne, men når det hadde tatt noen sekunder uten at han returnerte, så måtte jeg plystre på ham, og da kom han løpende med - en pipeball! Han hadde åpnet sekken og plukket ut en leke som han kom inn og meldte med... Jeg sendte ham på nytt, og ny "melding" med en ny pipeball. Siste utsending så lot jeg ham påvise etter enda en melding med en leke, og han hadde en flott påvisning helt inn til sekken og fikk belønning (fra sekken). Måtte jobbe bittelitt for å få ham inn med første "melding", mens han normalt sett returnerer selvstendig med meldingene, men det var tydelig at den pipeballen, som er en av yndlingslekene hans akkurat i denne settingen ikke var en leke, men et misformet løsbitt, for når vi leker med disse pipeballene så MÅ jeg bytte for å få ham til å slippe, mens han nå kom inn og avleverte dem fint for å få lov til å påvise. Vi må nok trene litt mer på melding på gjenstander, men normalt sett så melder han helt fint på alt av gjenstander (uten at jeg har trent på melding på sekk stappfull av leker som lager lyd da...)

Samlinga ble avsluttet av et litt lenger spor på ca 500 meter, som var relativt ferskt, ca 1 time. Her ble det full pakke med oppsøk og masse utfordringer midt inne i hyttefeltet. Vi hadde en liten avstikker der han sjekket ut Aud sin ferske kryssing og fant sekken som hun hadde lagt ut til øvelsen for B-gjengen, men vi kom oss raskt tilbake på sporet og videre rett til slutten. Alt i alt ei veldig kjekk helg, men gode økter for Ask og masse flinke hunder og førere. Jeg dømte en appell og to feltsøk, og alle fikk bestått, så sånn sett var det full uttelling for hele gjengen på laget mitt, og alle var vel enige om at det hadde vært ei super helg, om enn litt fuktig...