I helgen fikk jeg et eller annet innfall av galskap eller noe, som resulterte i at Ask og jeg søndag morgen satte oss i bilen og vendte nese og snute mot snødekte fjell for å teste ut litt lavinetrening.
I og med at Ask aldri har vært med på noe slikt før og dermed stilte med helt blanke ark, så ville jeg kjøre en helt lukket grav og null påvirkning for å se hva hans spontane reaksjon ville være på fert av mennesker under snø, noe som viste seg å virke veldig lovende og "riktig". Jeg visste jo på forhånd at det å krype inn på trange mørke steder ikke var noe problem, og jeg visste også allerede fra 10 ukers alder at figurantdriften var veldig stor, så ved å bare kjøre et helt spontant søk så kunne vi ikke ødelegge noe med tanke på videre trening. Så jo at han trenger flere erfaringer på dette for å virkelig få frem en skikkelig rå grave-markering, men grunnlaget er der, og akkurat nå er jo det det viktigste, siden vi fokuserer mest på ettersøksgodkjenningen i første omgang, så skal nok både ruin og lavine komme etterhvert.
Vi fikk også bedrevet litt miljøtrening i form av scooterkjøring, og det å sitte bakpå setet på en scooter ble tatt med like stoisk ro som det å kjøre bil for første gang, så her er det tydelig at jeg har mye å takke mine kjære oppdrettere for når det gjelder masse grunntrening allerede fra fødselen.
Når det gjelder ettersøkstreninga, så begynner løsbittmeldingen snart å sitte slik jeg vil ha den. Runderingssystemet er så befestet at han løper rett ut i min skulderretning og plukker bittet hos figuranten umiddelbart, så det vi må jobbe mer med er å få ham til å returnere med bittet med en gang istedetfor å forsøke å få figuranten i lek først (med bittet i munnen). Når han returnerer så er det med stor fart, og han holder fint på bittet helt til han er tilbake hos figuranten på påvisning, så så snart vi får til den siste lille biten så kan vi forsiktig introdusere meldingen til runderingstreningen, og da begynner ting virkelig å bli gøy.
På spor og felt så går ting stadig fremover. Vi fokuserer en del på felt nå for å få inn gjenstandsinteressen som vi senere skal ta med oss ut i sporene, og han har begynt å jobbe veldig bra innenfor feltet nå. Litt høy fart, spesielt i starten, men han går over i et fint og konsentrert søk etter kort tid, og holder på lenge. Jeg kan til en viss grad styre ham i feltet bare ved å bevege meg langs kantene, så litt mer trening på dette og ting bør være på stell.
Vi har også begynt å gå noen skogsspor, og disse tar han veldig bra. Godt drag i lina, høy fart og nøyaktighet, så det lover også godt. Det jeg ser (som er det samme som jeg så med Odin) er at når vi kommer til asfalt etter å ha gått i skog/på mykt underlag, så stopper han opp og leter i veikantene etter sporet, istedenfor å følge det rett ut på asfalten, så det er tydelig at vi må trene mer spor på hardt underlag for å slippe surr og rot på kryssingene.
mandag 30. desember 2013
onsdag 18. desember 2013
juletrening og sånn
Lørdag var det duket for dioets tradisjonelle juletrening. Vi skulle gå "konkurranseteig med 2 lag mot hverandre og se hvem som fant flest på en time, og selv om jeg har et selvvalgt "teigforbud", så måtte jeg hive meg med på denne treninga. Det som var veldig morsomt var at vi løste vår del av oppgaven med masse runderingsslag, og det var ute på et av dise at Ask fikk overvær og gjorde sitt funn. Vi har ikke gått så lenge som nesten en time han fikk før funn tidligere, (og kommer ikke til å gjøre det på en god stund heller, men en gang kan vel ikke skade)men det så ikke ut til å gjøre noen skade på motivasjonen hans, snarere tvert imot. Når vi hadde gått litt uten funn, så ble slagene jeg sendte ham på lenger og lenger, og han jobbet mer og mer intenst uten at jeg mistet styrbarheten. Det er tydelig at all lydighetstreninga som vi bevisst har jobbet veldig mye med har hjulpet oss til et godt samarbeid, noe som lover utrolig godt for treninga fremover.
Det å gå teig er jo mer en taksisk øvelse for hundefører enn for hund, så lenge hunden jobber selvstendig nok til å følge opp fert, så selv om vi på denne teigen brukte mye enkle runderingsslag, så hadde jeg hele tiden langt fremme i hodet hvordan jeg måtte gå og hvor jeg måtte sende/styre Ask for å dekke terrenget godt nok på den mest effektive måten, og det var veldig gøy å se at det klaffet så bra som det gjorde.
Etter teigen så ble det et julegave-feltsøk der alle hundene ble sendt ut på et søk hver for å apportere en av alle gavene som Tone hadde lagt ut. Her fant Ask en svær og tung gave (en sånn rund pappsylinder-sak full av opptenningsbriketter), som var for stor til at han fikk skikkelig tak i den, men akkurat når jeg var på vei ut for å belønne funnet, så klarte han å åpne esken og tok tak i vanten på eska og begynte fornøyd å dra/bære den innover mot meg som var på vei mot ham. Jeg belønnet og begynte jobben med å plukke brikettene tilbake i esken, og så bar det tilbake til oppstallingsplassen mens de andre søkte opp sine gaver.
Når alle var ferdige og vi hadde grillet og spist og kost oss, så ville Sylvelin ha en fellesdekk med Alva, og vi ble med som en generalprøve på appellprøven vår. Vi startet med fellesdekken, som til slutt ble på hele 10 minutter med skjult fører, og etterpå fikk vi tatt resten av appellprøven også, og det gikk veldig bra, så forhåpentligvis så får vi gjentatt suksessen på torsdag når Ask blir 10 måneder og gammel nok til å kunne gå opp til prøve.
Et lite skår i gleden er at Ask igår klarte å pådra seg et lite kutt i den ene foten etter at en staffe-hannvalp virkelig ikke likte at Ask oppsøkte hans matmor, så han har vært veldig obs på foten sin igår og idag tidlig, men vi fikk vasket og renset det og det ser veldig fint ut og nå ser han ikke ut til å ense det i det hele tatt, så det ser ut til at det bare blir noe jeg må avskrive og ikke gå i den fella at jeg instiller meg på at "det kommer ikke til å gå bra pga såret" før prøven, for om jeg går inn med den innstillinga så går det garantert ikke bra. Som jeg har sagt før så tror jeg like lite på unnskyldninger i etterkant av prøver som jeg tror på flaks. Har man trent både nok og riktig, så skal man ikke trenge hverken flaks eller unnskyldninger, så nå venter vi bare til torsdag og så får vi se om vi har trent nok. :)
Det å gå teig er jo mer en taksisk øvelse for hundefører enn for hund, så lenge hunden jobber selvstendig nok til å følge opp fert, så selv om vi på denne teigen brukte mye enkle runderingsslag, så hadde jeg hele tiden langt fremme i hodet hvordan jeg måtte gå og hvor jeg måtte sende/styre Ask for å dekke terrenget godt nok på den mest effektive måten, og det var veldig gøy å se at det klaffet så bra som det gjorde.
Etter teigen så ble det et julegave-feltsøk der alle hundene ble sendt ut på et søk hver for å apportere en av alle gavene som Tone hadde lagt ut. Her fant Ask en svær og tung gave (en sånn rund pappsylinder-sak full av opptenningsbriketter), som var for stor til at han fikk skikkelig tak i den, men akkurat når jeg var på vei ut for å belønne funnet, så klarte han å åpne esken og tok tak i vanten på eska og begynte fornøyd å dra/bære den innover mot meg som var på vei mot ham. Jeg belønnet og begynte jobben med å plukke brikettene tilbake i esken, og så bar det tilbake til oppstallingsplassen mens de andre søkte opp sine gaver.
Når alle var ferdige og vi hadde grillet og spist og kost oss, så ville Sylvelin ha en fellesdekk med Alva, og vi ble med som en generalprøve på appellprøven vår. Vi startet med fellesdekken, som til slutt ble på hele 10 minutter med skjult fører, og etterpå fikk vi tatt resten av appellprøven også, og det gikk veldig bra, så forhåpentligvis så får vi gjentatt suksessen på torsdag når Ask blir 10 måneder og gammel nok til å kunne gå opp til prøve.
Et lite skår i gleden er at Ask igår klarte å pådra seg et lite kutt i den ene foten etter at en staffe-hannvalp virkelig ikke likte at Ask oppsøkte hans matmor, så han har vært veldig obs på foten sin igår og idag tidlig, men vi fikk vasket og renset det og det ser veldig fint ut og nå ser han ikke ut til å ense det i det hele tatt, så det ser ut til at det bare blir noe jeg må avskrive og ikke gå i den fella at jeg instiller meg på at "det kommer ikke til å gå bra pga såret" før prøven, for om jeg går inn med den innstillinga så går det garantert ikke bra. Som jeg har sagt før så tror jeg like lite på unnskyldninger i etterkant av prøver som jeg tror på flaks. Har man trent både nok og riktig, så skal man ikke trenge hverken flaks eller unnskyldninger, så nå venter vi bare til torsdag og så får vi se om vi har trent nok. :)
lørdag 7. desember 2013
Skippertak på pc-en...
Ok - det har vært lenge siden forrige innlegg. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har trent, det betyr bare at matfar har sittet fordypet i hjemmeeksamen for instruktørutdannelsen i Norske Redningshunder, og ikke at vi ikke har trent. De gangene pc-en har vært på, så har det vært viktigere ting å gjøre, som å fullføre eksamenen innen fristen, og logging av trening har desverre kommet i andre rekke.
Vi har imidlertid trent mye den siste måneden. Når det gjelder melding så har vi gått litt tilbake og trener nåmomentet innkomst fra figurant, avlevering og påvisning. Det jeg så var at når vi kjørte full øvelse, med utsending fra meg, søk, funn og så melding, så ble figurantdriften så sterk, at selv om han umiddelbart tok løsbittet når han fant figuranten, så ville han ikke forlate figuranten, men vi endte heller opp med en runddans av hopping og forsøk på å få figuranten i lek med løsbittet i munnen. Nå hjernevasker vi inn umiddelbar retur til meg og så påvisning, og det ser ut til å fungere veldig bra.
Når det gjelder rundering og søksmønster, så har vi kommet så langt at vi har tråklet oss gjennom flere lange runderinger, den lengste nesten på 800 meter, og med bare godt skjulte figuranter. Vi har også begynt å legge inn tomslag, noe Ask takler veldig bra. Han har gjennomgående gode og dype slag, og fint fremtrekk, så dette lover bra for "skikkelig" rundering så snart jeg er fornøyd med meldingen.
Vi trener også en del felt, eller iallefall korridorer, og etterhvert så har han begynt å holde seg veldig bra innenfor feltet/fertssonen, og apportene blir bare bedre og bedre, så feltprøven satser vi på å få tatt ved første anledning, bare dette hvite greiene på bakken forsvinner.
Spor har vi ikke fått trent så mye på siden sist - vi har holdt oss til de momentene som vi avdekket tidligere, men den siste uken så har vi gått 3 lengre spor i skogsterreng og på blandet underlag. Vi har passet på å ta utfordringene ved hornene, og vinklet oss inn og ut av overtråkkede stier, grusveier og senest idag så fikk vi også etpar nye momenter - både snø og spor på grusvei som ble måkt mens vi ventet på at sporet skulle bli gammelt nok. Noe smårusk er det jo, men som jeg nok en gang ble minnet på av sporleggeren vår, så er Ask tross alt bare en valp enda, så vi har veldig god tid.
Utover nå så blir det nok mye fokus på melding og i den grad det er mulig, så blir det mer spor på hardt og varierende underlag. Vi venter fortsatt med teigsøk, siden jeg allerede har sett at Ask ikke har noe problemer med å jobbe selvstendig på lange avstander, og helt frem til vi har både melding og rundering helt 100% inne, så vil jeg ikke la ham jobbe alt for mye "på selvstyring". (vi har jo tross alt noen prøver vi må gjennom, og i og med at han er så selvstendig som han er, så er rundering en veldig bra øvelse for å trene på samarbeidet vårt, og ikke minst på å lære hverandre bedre å kjenne i treningssammenheng.)
Vi har imidlertid trent mye den siste måneden. Når det gjelder melding så har vi gått litt tilbake og trener nåmomentet innkomst fra figurant, avlevering og påvisning. Det jeg så var at når vi kjørte full øvelse, med utsending fra meg, søk, funn og så melding, så ble figurantdriften så sterk, at selv om han umiddelbart tok løsbittet når han fant figuranten, så ville han ikke forlate figuranten, men vi endte heller opp med en runddans av hopping og forsøk på å få figuranten i lek med løsbittet i munnen. Nå hjernevasker vi inn umiddelbar retur til meg og så påvisning, og det ser ut til å fungere veldig bra.
Når det gjelder rundering og søksmønster, så har vi kommet så langt at vi har tråklet oss gjennom flere lange runderinger, den lengste nesten på 800 meter, og med bare godt skjulte figuranter. Vi har også begynt å legge inn tomslag, noe Ask takler veldig bra. Han har gjennomgående gode og dype slag, og fint fremtrekk, så dette lover bra for "skikkelig" rundering så snart jeg er fornøyd med meldingen.
Vi trener også en del felt, eller iallefall korridorer, og etterhvert så har han begynt å holde seg veldig bra innenfor feltet/fertssonen, og apportene blir bare bedre og bedre, så feltprøven satser vi på å få tatt ved første anledning, bare dette hvite greiene på bakken forsvinner.
Spor har vi ikke fått trent så mye på siden sist - vi har holdt oss til de momentene som vi avdekket tidligere, men den siste uken så har vi gått 3 lengre spor i skogsterreng og på blandet underlag. Vi har passet på å ta utfordringene ved hornene, og vinklet oss inn og ut av overtråkkede stier, grusveier og senest idag så fikk vi også etpar nye momenter - både snø og spor på grusvei som ble måkt mens vi ventet på at sporet skulle bli gammelt nok. Noe smårusk er det jo, men som jeg nok en gang ble minnet på av sporleggeren vår, så er Ask tross alt bare en valp enda, så vi har veldig god tid.
Utover nå så blir det nok mye fokus på melding og i den grad det er mulig, så blir det mer spor på hardt og varierende underlag. Vi venter fortsatt med teigsøk, siden jeg allerede har sett at Ask ikke har noe problemer med å jobbe selvstendig på lange avstander, og helt frem til vi har både melding og rundering helt 100% inne, så vil jeg ikke la ham jobbe alt for mye "på selvstyring". (vi har jo tross alt noen prøver vi må gjennom, og i og med at han er så selvstendig som han er, så er rundering en veldig bra øvelse for å trene på samarbeidet vårt, og ikke minst på å lære hverandre bedre å kjenne i treningssammenheng.)
Abonner på:
Innlegg (Atom)